I fotografering regnes standardobjektivet som et av de viktigste objektivene som finnes. Det blir ofte beskrevet som «naturlig», fordi dets bildeeffekt kommer svært nær det menneskelige synet. Det avgjørende her er imidlertid et punkt som ofte blir misforstått: Et standardobjektiv defineres ikke av en fast brennvidde, men av bildevinkelen.

Men nettopp denne menneskelige synsopplevelsen gjør det til det perfekte objektivet for nybegynnere innen fotografering. Når man ser gjennom søkeren, glemmer man nemlig ofte å sjekke om det finnes et bedre sted å stå. Med standardobjektivet blir man vant til å jobbe som en kunstmaler, ved først å skanne scenen med det blotte øye for å sette motivet i scene. 

Nikkor 50mm 1.4 Z

Bildevinkelen som målestokk

Bildevinkelen beskriver hvor mye av en scene et objektiv kan fange opp. Et standardobjektiv er utformet slik at denne bildevinkelen tilsvarer det subjektive inntrykket av det menneskelige synet – verken tydelig vidvinkelfortvridd eller sterkt telekomprimert.

Det er viktig å merke seg at

den samme bildevinkelen kan bare oppnås med forskjellige brennvidder ved forskjellige sensor- eller filmstørrelser.

Derfor er et standardobjektiv:

  • Ved mellomformat 80 mm
  • ved småformat (fullformat) ca. 50 mm,
  • ved APS-C ca. 35 mm,
  • ved Micro-Four-Thirds ca. 25 mm.

Alle disse objektivene gir en svært lik bildevinkel – selv om brennviddene er forskjellige.

Sammenhengen mellom sensorstørrelse og brennvidde

Årsaken til dette ligger i geometrien til bildeformatet. Bildevinkelen avhenger direkte av diagonalen til sensoren eller filmen. Jo større sensoren er, jo større er diagonalen – og jo lengre må brennvidden være for å skape samme bildevinkel.

Det er her matematikken kommer inn i bildet.

Bildediagonalen og Pythagoras' læresetning

Diagonalen til en rektangulær sensor kan beregnes med Pythagoras' læresetning:

Bildediagonal = √(bredde2+ høyde2).

Denne bildediagonalen er avgjørende, fordi:

Brennvidden til et standardobjektiv tilsvarer omtrent bildediagonalen til opptaksformatet.

Eksempel på mellomformat:

  • Negativstørrelse: 60 mm × 45 mm
  • Diagonal: 3600+2025≈75 mm [√(602 + 452 ) ≈ 75 mm]

Hvorfor regnes da et 80 mm-objektiv som standard?

Historisk og praktisk har det vist seg at brennvidder litt over diagonalen gir et spesielt naturlig perspektiv og er enklere å konstruere optisk. Derfor ble 80 mm den klassiske standarden i mellomformat. For fullformat på småbilder er bildediagonalen 43,3 mm, og derfor er 50 mm standardobjektivet. Bare én av produsentene av småformat-kameraer avveket fra disse 50 mm, nemlig Konica (Konshiroku) med sitt 47 mm standardobjektiv. Konica FT-1 Motor var det første småformat speilreflekskameraet som ble solgt med et 47 mm standardobjektiv. 

150 mm Sinaron med Copal-lukker

Konklusjon

Standardobjektivet er ikke et fast definert tall, men et konsept som er basert på bildevinkelen. Brennvidden til et standardobjektiv avhenger alltid av sensor- eller filmstørrelsen og kan geometrisk utledes fra bildediagonalen.

Den som forstår denne sammenhengen, innser

  • hvorfor «50 mm» bare er et standardobjektiv i fullformat,
  • hvorfor mindre sensorer trenger kortere brennvidder,
  • og hvorfor bildevinkelen er det avgjørende kriteriet – ikke brennvidden alene.

Dette gjør standardobjektivet til et perfekt eksempel på hvordan optikk, persepsjon og matematikk samvirker i fotografering.

Standardobjektivet er det ideelle verktøyet for nybegynnere som fast brennvidde, fordi det i tillegg til å være intuitivt å bruke, også er ganske lyssterkt.