De som har jobbet med eksponeringsserier, kjenner til problemet: Enkelte bilder blir ofte enten overeksponerte i lyset eller undereksponerte i skyggene. Klassisk HDR kan kompensere for dette, men gir fort et unaturlig utseende eller forstyrrende artefakter. Med HDR er det vanligvis bare verdt å ta serier med 3 bilder, fordi behandlingen fører til at dataene fra alle bildene går tapt, noe som gjør at disse dataene ikke lenger er tilgjengelige for videre behandling. Med UDI er det helt annerledes, der er alle dataene tilgjengelige frem til det ferdige bildet er ferdig.
Det er akkurat her UDI (Ultra Deep Image) kommer inn.
Man tar ganske enkelt flere bilder av samme scene med forskjellig eksponering (f.eks. 5 stykker). Mange kameraer har en bracketing-funksjon for dette. Det er viktig at motivet ikke beveger seg, for eksempel landskap, arkitektur eller produktfotografering. Man arbeider fra stativ og om mulig med fjernutløser eller selvutløser for å unngå rystelser i kameraet.
Disse legges i lag over hverandre i Photoshop, pakkes som smartobjekt og beregnes i et Ultra Deep Image.
Det spesielle: Alle originale bildedata beholdes.
I motsetning til HDR gir dette en enorm fleksibilitet:
Lysstyrke og kontrast kan justeres i etterkant uten at det oppstår stygge toneverdier eller kunstige artefakter.
Man kan jevne ut ekstremt lyse og mørke områder på en ren måte – og bildet fremstår likevel naturlig.
Når er UDI verdt å bruke?
Ved landskapsbilder med sterk kontrast mellom himmel og jord.
I arkitektur, når man ønsker riktig belysning både inne og ute samtidig.
Alltid når man ønsker maksimal kontroll over sluttresultatet uten å miste bildekvalitet.
Kort sagt: Ultra Deep Image er som HDR – bare bedre. Man beholder full bildedybde, har større spillerom ved bearbeiding og unngår de typiske HDR-feilene.
