Enhver introduksjon til en krevende aktivitet krever en investering. Innen fotografering er dette kameraet og objektivene. Nettopp på dette punktet har de siste 10 årene medført en enorm utvikling. Etter at de mest innovative selskapene fra 70-tallet forsvant fra markedet, stagnert utviklingen. Speilreflekskameraet var verktøyet til den ambisiøse fotografen. Men de siste årene har alle de store produsentene satset på speilløse systemer. Derfor er det viktig å informere seg godt før man kjøper et kamera, ellers vil man senere angre på mange feilinvesteringer.
Grunnleggende feil ved kjøp av kamera
Mange fotografer løper straks ut for å kjøpe et nytt kamera når det kommer på markedet. Begeistring for ny teknologi gjør at man overser ulempene. Ny teknologi kan nemlig fortsatt inneholde feil som først oppdages når man bruker den ofte. Derfor er det alltid lurt å vente på den første eller andre firmwareoppdateringen. Denne regelen har spart meg for mange tilbakekallinger fordi det ble oppdaget kvalitetsmangler i mekanikken.
Myten om den uprofesjonelle APS-C-kameraet.
Nikon D300, D300S og D500 er profesjonelle kameraer som var svært populære blant sports- og naturfotografer. Den lille sensoren gir en smalere avbildningsvinkel. Derfor gir et 200 mm-objektiv samme bildeutsnitt som et 300 mm-objektiv i fullformat. Fullformatobjektiver kan brukes på APS-C-kameraer, hvor kantforvrengning og kantuskarphet i objektivene nesten helt forsvinner, fordi APS-C-kameraer bare bruker sweet spotene til fullformatobjektivene. Omvendt kan APS-C-objektiver ikke brukes uten begrensninger på fullformat-kameraer. På mange fullformat-kameraer fører APS-C-objektiver til stygge vignetteringer. Nikon D810 var det første fullformat-kameraet som kunne bruke APS-C-objektiver i beskjæringsmodus. At APS-C-kameraer er uprofesjonelle, hører hjemme i mytenes rike. Profesjonelle kameraer skiller seg først og fremst ut gjennom betjeningselementene på kamerahuset. Den profesjonelle fotografen kan ikke bruke lang tid på å rote rundt i kameraets menyer for å stille inn kameraet, han må levere.
Optisk søker, elektronisk søker.
Speilløse kameraer er født av nødvendighet. Etter at Sony overtok de to innovasjonsdriverne fra 70-tallet, Minolta Konica, var det nye ledelsen litt på villspor. Med Sony A30 kom det første DSLR-kameraet med halvgjennomsiktig speil. Dette konseptet slo ikke så godt an. Det speilløse kameraet var dermed den logiske konklusjonen av denne utviklingen.
Den optiske søkeren på et speilreflekskamera kjennetegnes av den karakteristiske lyden når speilet klappes opp. Når speilet klappes opp, mister man kortvarig synet av motivet. Denne svarttiden varer imidlertid ikke så lenge som med den elektroniske søkeren, fordi den mekaniske lukkeren ikke må lukkes først for å ta bildet.
På sikt vil ingen produsenter lenger bringe speilreflekskameraer på markedet!
Konseptet med speilløse kameraer gir også fordeler for ingeniørene hos kameraprodusentene. Derfor vil det ikke komme noen nye speilreflekskameraer på markedet de neste årene. Ved å fjerne speilhuset kommer man 12 mm nærmere sensoren, noe som også påvirker konstruksjonen av objektivene. Brytningsindeksen til de optiske glassene påvirker dermed ikke lenger bildekvaliteten i like stor grad. Den enorme økningen i skarphet og reduksjonen i fargefeil skyldes bare disse 12 mm, fordi linsene kan beregnes på en annen måte. Nærheten til sensoren gjør at spredningskretsene blir mindre, noe som selvfølgelig påvirker skarpheten. Det er nettopp denne utviklingen man må ta hensyn til når man kjøper et kamera.
Utsikter for fremtiden
For øyeblikket er det global-shutter-sensorer som er på alles lepper. Disse sensorene er imidlertid ikke nye, men har vært i bruk i industrien i lang tid. Nikon D60, Nikon D40 og Nikon 40x var de første kameraene i fotograferingsbransjen som hadde disse sensorene. Fordelene med disse sensorene kommer imidlertid bare til sin rett med elektronisk lukker, fordi dette eliminerer blitsynkroniseringstiden. Dette har selvfølgelig også fordeler når man fotograferer med blits. Men det har også ulemper, for sensorene er dyrere enn rullende lukker-sensorer, og de har dessuten et mindre dynamisk område. Denne teknologien vil derfor bare forbli en nisje.
Men Nikon har et nytt konsept som vil bli en trend. Med Nikon Z9 og Z8 er det allerede to kameraer på markedet som helt har gått bort fra spaltelukkeren. Ellers inneholder disse kameraene bare et sensorskjold som skal beskytte sensoren mot forurensning. Den mekaniske lukkeren er en slitedel som kan forkorte kameraets levetid. Det kan ta flere uker å skifte ut den mekaniske lukkeren, som er beregnet på 100 000 utløsninger. Hos Professional Service skiftes den ut i løpet av en dag.
1. Grunnleggende forskjell
- DSLR (Digital Single Lens Reflex)
- Klassisk kamerasystem med svingbar speil.
- Optisk søker (OVF): Du ser motivet direkte gjennom objektivet, uten elektronisk forsinkelse.
- Veldig velprøvd, stort utvalg av objektiver, spesielt på bruktmarkedet.
- DSLM (Digital Single Lens Mirrorless)
- Speilløst system: Ingen speil, men elektronisk søker (EVF) eller bare skjerm.
- Mer moderne, kompakt, ofte lettere.
- Tilbyr nye funksjoner som Eye-AF, live-histogram, stille utløser.
2. Oversikt over fordeler og ulemper
DSLR – fordeler
- Optisk søker, ideell i sterkt sollys
- Lang batterilevetid (ingen strømforbruk gjennom EVF)
- Stort utvalg av objektiver, spesielt brukte som ofte er rimelige
- Robust konstruksjon, velprøvd og holdbar
DSLR – Ulemper
- Større og tyngre
- Teknologi som gradvis fases ut – knapt noen nye modeller
- Ingen live-forhåndsvisning i søkeren (histogram, eksponering osv. vises først etter at bildet er tatt)
- Autofokus i Live View er vanligvis tregere enn på DSLM
DSLM – Fordeler
- Kompakt, lett og teknisk oppdatert
- Elektronisk søker viser eksponering, hvitbalanse og effekter i sanntid
- Moderne autofokussystemer (øyesporing, ansiktsgjenkjenning, dyre-AF)
- Høy seriebildhastighet, ofte lydløs utløser
- Fremtidssikker – nye utviklinger konsentrerer seg om speilløse kameraer
DSLM – ulemper
- Kortere batterilevetid (på grunn av EVF og skjerm)
- EVF kan lett forsinke ved raske bevegelser eller svakt lys
- Objektiver for nye DSLM-systemer er ofte dyrere, mindre utvalg på bruktmarkedet
- Noen fotografer opplever EVF som mer «unaturlig» enn en optisk søker
3. Hvilken kamera passer til hvem?
- DSLR er fornuftig hvis ...
- du vil komme billigere inn (kjøpe brukt).
- du legger stor vekt på en optisk søker.
- lang batterilevetid er viktig for deg (f.eks. reiser, naturfotografering).
- du først og fremst ønsker å jobbe med etablerte systemer (Canon EF, Nikon F).
- DSLM er et godt valg hvis ...
- du ønsker å bruke moderne teknologi som øye-AF, live-histogram og 4K-video.
- vekt og størrelse spiller en rolle (reise, reportasje).
- du ønsker å investere i fremtiden for fotografering.
- du liker å eksperimentere med nye funksjoner (f.eks. fokus-peaking, elektroniske lukkere).
4. Anbefalinger for nybegynnere
DSLR-nybegynnere (bruktmarkedet er verdt å sjekke ut)
- Canon EOS 80D / 90D → Allrounder med god bildekvalitet og robust hus.
- Nikon D500 → Sterk bildekvalitet, rask autofokus.
- Nikon D810 / Canon 6D (fullformat) → Innføring i fullformat, attraktiv pris på bruktmarkedet.
DSLM-nybegynnere (aktuelle systemer)
- Sony Alpha 6400 → Kompakt, utmerket autofokus, APS-C.
- Canon EOS R10 (APS-C) / R8 (fullformat) → Moderne inngang til Canon R-systemet.
- Fujifilm X-T30 II → APS-C med retrodesign, svært gode JPEG-bilder direkte fra kameraet.
- Nikon Z5 (fullformat) → Rimelig fullformat med stabil ytelse.
- Nikon Z50 II (APS-C) → en allsidig allrounder for foto og video.
- Nikon ZR → et kompakt, videoorientert fullformat-filmkamera.
5. Konklusjon
- De som ønsker en rimelig og klassisk start, finner et sterkt og rimelig verktøy i DSLR. Spesielt på bruktmarkedet er toppkameraer med høykvalitets objektiver rimelige.
- De som tenker langsiktig og ønsker å bruke moderne teknologi, bør gå rett for en DSLM. De er mer kompakte, fremtidssikre og teknisk sett nå overlegne DSLR-kameraene.
Det lønner seg derfor å informere seg godt. Man kan også leie forskjellige kameraer med tilhørende objektiver for en helg. Selv begynte jeg med en Konica i småformat, men har samtidig jobbet med Hasselblad i mellomformat og Sinar i storformat. Etter at Konica fusjonerte med Minolta, byttet jeg til Nikon.
